Politisk platform

Politisk Plattform for Sosialdemokratene

Sosialdemokratene er en politisk uavhengig studentliste ved Universitetet i Oslo. Vår politikk er tuftet på verdiene likhet, frihet og solidaritet. Vi kjemper for lik rett til utdanning for alle uavhengig av kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn. Formålet med høyere utdanning er både å skape den kompetansen og kunnskapen som er nødvendig for verdiskapning samt å skape selvstendig tenkende, kritiske borgere som er essensielt for et sunt og rettferdig demokrati. Utdanning åpner for selvrealisering, læring og nytenkning, noe som gjør frihet til utdanning viktig både for enkeltindividet og for samfunnet. Internasjonal solidaritet innenfor utdanning og forskning kan bidra til å løfte utdanningstilbudet og forskningsmulighetene i fattige land, noe som har ringvirkninger i deres samfunn og i det internasjonale samfunnet.

Utdanning

Universitets- og høyskoleloven sier at studenter skal være representert i alle beslutningsdyktige utvalg og råd på universitetene. Studentene er de som er nærmest berørt av undervisningen ved norske universiteter og høyskoler. På tross av dette blir ikke studenter lyttet til i tilstrekkelig grad. Derfor er det avgjørende at studentdemokratiene ved høyskolene og universitetene er velfungerende, har gjennomslagskraft og er kjent blant studentene.

Universitetet har to hovedoppgaver: forskning og utdanning. Utdanning må tas mer på alvor. Pedagogikk må være en prioritet og ikke bare følges opp med kursing, men også gjennom selvevaluering, og oppfølging fra fakultets side. Vi ønsker at undervisningen skal være forskningsbasert, men en god forsker er ikke nødvendigvis en god foreleser. Derfor bør forelesere og seminarledere få flere kurs i pedagogikk. Alle forelesere bør gjennomgå kurs i pedagogikk og didaktikk. Forelesere som allerede har gjennomført kursingen bør få oppfølgingskurs etter 5 år, spesielt for å bli oppdatert på nye læringsteknikker. På denne måten kan forelesere bli trygge i bruk av for eksempel podcast og andre digitale læringsmidler.

På universitetet skal man utdanne morgendagens arbeidskraft og da må utdannelsen være relevant og gi kunnskapen man trenger for arbeidslivet. Dette kan oppnås gjennom utplasseringer og internship-ordninger på studier hvor det er hensiktsmessig. Juridisk fakultet er et foregangsfakultet på dette området, hvor studentene får muligheten til å ta et tipoengsemne med utplassering i en bedrift. Det er essensielt at studentene har mulighet til å komme i kontakt med arbeidslivet i løpet av utdanningen (universitetet må tilrettelegge). Et annet tiltak for økt arbeidslivskontakt er at studentene skriver bachelor- eller masteroppgaver på oppdrag fra en bedrift eller offentlig virksomhet. Slik får studentene erfaring med å skrive utredninger som ligner på det de vil gjøre i arbeidslivet. For at flere skal skrive oppgave på oppdrag må Vitenskapsbutikken ved universitetet synliggjøres i større grad både for studentene og arbeidslivet.

Under dagens finansieringssystem gis det sterke incentiver til institusjonene for å satse ressurser på programmer der det er høye søkertall, høy produksjon av studiepoeng og lite kostnader. Dette medfører at man får et uhensiktsmessig høyt antall av studieplasser og studieprogrammer innen visse fag. I Norge har vi 39 forskjellige økonomi- og administrasjonsprogrammer. Dette leder til at man tilbyr utdanninger som arbeidslivet ikke etterspør og som fagmiljøene ikke oppfatter som viktige eller relevante. Ved å øke basisbevilgningene vil institusjonene få mer frihet til å satse på de programmene de er best på. Dette vil gi bedre utdanningskvalitet for studentene.

Sosialdemokratene mener at:

● studentene må få mer varierte undervisnings- og evalueringsformer

● bruk av digitale læringsmidler i undervisningssammenheng må økes

● forelesere og seminarledere ved UiO bør få mer pedagogisk opplæring enn i dag

● intership-ordninger og oppgaveskriving på oppdrag kan øke arbeidslivsrelevansen i studiene

● studieprogrammene ved UiO må i større grad legge til rette for praktisk erfaring for studentene gjennom internship-ordninger og oppdragsoppgaver fra aktører i arbeidslivet

● basisbevilgningene må økes slik at søkertall, kostnad per student, og studiepoengsproduksjon blir mindre førende for hvordan institusjonene legger opp sine studieprogrammer.

● det må være seminarundervisning for studenter på bachelor

Likestilling

Selv om flertallet av de som tar høyere utdanning i dag er kvinner, er kvinner fremdeles sterkt underrepresentert i akademia. Kun 20 prosent av lederne ved universiteter og høyskoler i Norge er kvinner. Dersom det går i samme tempo som det har gjort til nå, vil det ta 75 år før det er 50 prosent kvinnelige (høyere) vitenskapelig ansatte.

Når det over så mange år har vært kjønnsforskjeller ved de norske vitenskapelige miljøene, er det på tide å innføre radikal kjønnskvotering. Kjønnskvotering skal finne sted til universitetet har minst 40 % kvinner blant de vitenskapelige ansatte. Universitetet må også pålegges å se på hvilke strukturer som skaper disse kjønnsforskjellene.

Det er en utfordring at et kjønn er sterkt underrepresentert på en del studier. Universitetet har et samfunnsansvar for å utdanne det samfunnet etterspør. Eksempelvis er det opp mot 80 prosent kvinnelige psykologistudenter, noe som betyr at vi om noen år vil møte på et stort underskudd av mannlige psykologer.

Sosialdemokratene ønsker en så representativ studentmasse som mulig, og vil derfor innføre kjønnspoeng på studier der et kjønn er representert med under 30 prosent.

Sosialdemokratene mener at:

•  det bør innføres radikal kjønnskvotering ved ansettelser til vitenskapelige stillinger ved universitetet
• det bør innføres kjønnspoeng på studier hvor et kjønn er representert med under 30 prosent.

Læringsmiljø

For at studentene skal få best mulig utbytte av studiehverdagen sin er de avhengig av et godt læringsmiljø. Men det er ikke bare det faglige som skal holde høy standard. Det er viktig at studentene føler de kan benytte seg av lesesaler, seminar- og kollokvierom, kantiner og toalettfasiliteter uten å føle ubehag eller frustrasjon. God kjønnsbalanse er også viktig for et godt læringsmiljø, derfor bør tiltak for lik kjønnsbalanse vurderes på studier med svært skjev kjønnsbalanse.

Sosialdemokratene har i mange år jobbet for et bedre universitet. Vi ønsker mer, bedre og lettere tilgjengelig undervisning, flere tilbakemeldinger på kompetanse og mer oppfølging av studentene. For å lykkes som student trenger man tilbakemeldinger, ulike evalueringsformer og veiledning. I dag er det slik at mange studier har fjernet seminarundervisningen av økonomiske hensyn, noe som går på bekostning av studiekvaliteten og øker frafallet. Fakultetene og instituttene må derfor gjøres oppmerksom på hvilke konsekvenser frafall fra studiet har for individet og samfunnet, kontra pengene det koster å gjennomføre tiltak som seminarer, basisgrupper og en bedre studentoppfølgning som for eksempel gjennom ForVei. Automatisk begrunnelse må innføres. Det er avgjørende at studentenes anonymitet bevares i hele sensur- og klageprosessen.

Lesesalene er viktige for studentene, og de må være tilpasset dagens krav. Sosialdemokratene mener at det er en selvfølge at alle studentene også med ulike behov skal ha tilgang til lesesalsplasser som er i god stand, har gode stoler og tilgang på lys, frisk luft, normal temperatur, stikkontakter og internettdekning.

Et ryddig og rent læringsmiljø er viktig for å skape konsentrasjon og hygge. Lesesaler, fellesområder, toaletter og undervisningsrom må ryddes og vaskes så ofte som det er behov for. Flere fakulteter har åpent på kveldstid og i helgene, og bruken av byggene varierer gjennom året. Sosialdemokratene mener at universitetet må sørge for tilstrekkelig renhold hele året, og forsterke det ordinære renholdet ved behov.

Det er viktig at man har et sted å studere, også i grupper. Sosialdemokratene mener det bør legges til rette for gruppearbeid i mindre rom. Universitetet må derfor inkludere flere kollokvierom for 4-6 personer i planlegging av nybygg og oppussing.

Sosialdemokratene mener at:

● alle studentene skal ha tilgang til lesesalsplasser som er i god stand, har gode stoler og tilgang på lys, frisk luft, stikkontakter og internettdekning.

● bygningene må rengjøres tilstrekkelig

● man ved nybygg/oppussing skal prioritere det som det er mest behov for på det aktuelle fakultetet

● man bare må søke om tilrettelegging en gang

● man skal ha krav på svar fra foreleser, ved spørsmål, epost osv.

● undervisning skal skje i verdinøytrale rom

● Forvei bør innføres på alle fakulteter ved UiO

● studentenes anonymitet må bevares i hele sensur- og klageprosessen

● det må bygget et nytt livsvitenskaps-bygg

Studentvelferd

Lik rett til utdanning sikres bare dersom man har tilfredsstillende studiefinansiering, og hvordan studentene har det er avgjørende for gode resultater på studiene. I mange tilfeller faller studenter mellom to stoler, hva gjelder velferdstjenester. Derfor er det viktig med studentspesifikk velferd. Sosialdemokratene mener studentsamskipnadene er best egnet til å tilby studentvelferd. Studenter vet best hva studenter trenger. Derfor må studentmedvirkning være gjennomgående, og studentmakt sikres i samskipnadene i større grad enn i dag.

Heltidsstudenten kan bare realiseres dersom man får økt studiestøtten. Samtidig er det andre tiltak som kan bedre studenters økonomi. I et presset boligmarked er bygging av studentboliger viktig, spesielt i de største byene, med et særlig vanskelig leiemarked. Sosialdemokratenes langsiktige ambisjon er en dekningsgrad på 20 %. Da må tilskuddene økes, og vilkårene bedres. Med Høyre- og FrP-regjeringen er det fare for at kommersielle aktører blir tatt med i studentboligbygging. For Sosialdemokratene er det viktig at det er samskipnadene som skal stå for studentboliger. Flere studentboliger vil gi tilgang på billige utleieboliger for studenter, og frigjøre kapasitet i det ordinære leiemarkedet.

Studentenes helse og trivsel må være i fokus. Studenthelsetjenesten må opprettholde god kapasitet og arbeide med å senke terskelen for å gå til legen. Samtidig må den psykiske og psykiatriske førstelinjetjenesten bedre kapasiteten, og få på plass bedre ordninger for å prioritere hvem som skal få hjelp og for å få bestilt time. Også sunn mat og trening er viktig for studentenes helse. Derfor må kantinene ha et godt tilbud, og alle studenter må ha tilgang til rimelig trening.

Det er særlig viktig at utsatte grupper ivaretas. Studenter med barn har gjennom SiO-barnehagene et godt og studentspesifikt tilbud. Likevel mener Sosialdemokratene at det må legges enda bedre tilrette.

Sosialdemokratene mener at:

● det skal bygges 4000 nye studentboliger i året

● studiestøtten skal utvides til 11 måneder og økes til 1,5 G

● reell studentstyring gjeninnføres i samskipnadene

● det skal innføres gratis fastlege for alle studenter

● at det skal innføres gratis tannlege for alle studenter

● at kapasiteten på den psykiske og psykiatriske førstelinjetjenesten i SiO må utvides

● at det innføres 12 måneders studiestøtte for studenter med barn

● fastleger i SiO ikke skal ha mulighet til å reservere seg mot å hendvise til abort, eller mot andre pålagte allmennlegeoppgaver

● det skal bli bedre kundebehandling i SiO

● universitetsledelsen skal få instruksjonsmyndighet på studentrettigheter

● Tilretteleggingstjenesten må gjøre mer tilgjengelig og anvendelig for studentene

Internasjonalisering

Sosialdemokratene ønsker et solidarisk og likestilt samfunn ikke bare i Norge men også på tvers av landegrensene verden over. For å oppnå dette er det viktig at målsetningene for høyere utdanning ikke bare baserer seg på norske forhold og behov men ser utviklingen innen akademia i en internasjonal sammenheng.

Internasjonalt samarbeid i akademia er et gode. Forskning på helse, samfunn, utvikling, språk og kultur henger sammen og stopper ikke ved landegrenser. Hvis vi deler kunnskap og forskningsresultater bidrar vi til en mer effektiv akademisk sektor både hjemme og ute samtidig som vi sikrer et mer solidarisk internasjonalt akademisk miljø. Sosialdemokratene vil jobbe for at Open Access blir mer utbredt. Forskning som betales over statsbudsjettet må være allment tilgjengelig, slik at forskningsinstitusjoner og individer ikke bare i Norge, men verden over kan ta del i fremskrittene som forskning bringer.

Internasjonalt samarbeid innen studentpolitikken er viktig for å utveksle erfaringer slik at studenter i Norge og i utlandet kan få gjennomslag for sitt syn både på sine utdanningsinstitusjoner og hos myndighetene i sine land. Internasjonalt samarbeid bidrar til at vi kan forstå hvordan studenter har det i andre deler av verden. Hvis vi kan sette oss inn i studenters situasjon i andre land kan vi lettere bidra til at deres situasjon bedres, og unngå liknende situasjoner her. Vi må også innse at vi har mye å lære fra studentbevegelser som jobber under hardere kår enn oss men fortsatt klarer å få gjennomslag. Det er derfor viktig med samarbeid på tvers av landegrenser.

Studentutveksling er viktig, i en verden hvor vi blir tettere vevd sammen er det enklere og nødvendig å oppleve nye kulturer. Det er viktig at universitetene gjør utveksling og innveksling enklere tilgjengelig for studenter. Studenter kan lære utrolig mye av et semester på utveksling og studentmiljøet blir rikere av utvekslingsstudenter som besøker Norge. Norge er et lite land med en åpen økonomi og mange studenter vil dermed gå ut i jobber som innebærer kommunikasjon og samarbeid med partnere i utlandet. Det bør være et mål for alle universiteter og høyskoler å øke utvekslings- og innvekslingsgraden. Det er viktig at innvekslingsstudentene som kommer hit blir inkludert i studentmiljøet på best mulig måte.

Sosialdemokratene mener at:

● at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning uansett hvor i verden de er født

● at studentsamarbeid på internasjonalt plan må styrkes

● 50 % av alle studenter ved UiO skal på utveksling i løpet av graden sin

● Minst 30 poeng i alle grader ved UiO har engelsk som undervisningsspråk, med unntak av språk- og kulturprogrammer der dette er lite hensiktsmessig.

● boliggarantien for internasjonale studenter må opprettholdes

● internasjonale studenter må inkluderes i de vanlige faddergruppene

● mer informasjon må tilgjengeliggjøres på engelsk

● det ikke skal være skolepenger for internasjonale studenter

● prosessen for utveksling skal gjøres lettere

● prioritere gode utvekslingsavtaler, fremfor mange

● fag og emner må kunne forhåndsgodkjennes

Forskning

Vi lever i et samfunn drevet av forskning. Nysgjerrige mennesker har frembrakt kunnskap og utviklet teknologi som driver det moderne samfunnet. Det er gjennom en fortsatt satsing på forskning at vi kan utvikle samfunnet videre og finne svar på nåtidens og fremtidens problemer. Derfor må en større andel av Norges samlede inntekter brukes på forskning og utvikling. Norge er et lite land og kan ikke være ledende på alle felter innen forskningen, men ved å satse på enkelte områder kan vi likevel hevde oss i verdenstoppen på disse. Sentre for fremragende forskning er et godt tiltak for å fremme slik forskning.

Kunnskap er grunnlaget for demokrati og utvikling. En befolkning må ha tilgang på kunnskap om samfunnet de lever i for at de skal kunne utvikle det videre. Det gjelder også for verdenssamfunnet. Forskning på helse, samfunn, utvikling, språk og kultur stopper ikke ved landegrenser, og det er viktig at denne kunnskapen deles med verdenssamfunnets borgere og forskere, for eksempel gjennom publisering i Open Access.

Det er for få kvinner i akademia. På tross av det det er en stor overvekt av kvinner som tar høgere utdanning, er det en stor overvekt av menn som studerer i mer enn 4 år. Det er en overvekt av menn blant forelesere, vitenskapelig ansatte og professorer, og denne skjevheten replikerer seg selv. Kjønn kan ha innvirkning både på valg av forskningstema og perspektiv, og viktige tema kan dermed forbli uopplyst hvis ikke denne skjevheten rettes opp. Tiltak som bedre oppfølging, kvinneforum, kjønnspoeng og kvotering er tiltak som bør vurderes der hvor et kjønn er underrepresentert.

En hel og fast stilling skaper trygghet og sikkerhet. Det gjør det letter å etablere seg og planlegge sitt eget liv. Dessverre er livet i akademia i dag preget av deltidsstillinger, timelister og prosjektstillinger. Det skaper en utrygghet i livet til den enkelte som kan gjøre det vanskeligere å få folk til å velge en karriere innen akademia.

Klimautfordringen er vår tids største utfordring. Det kreves en felles innsats - gjennom vilje, handling og kunnskap - for å løse den. UiO er en viktig premissleverandør, og må derfor være en foregangsinstitusjon gjennom forskning, formidling og praksis. Grønn forskning skal prioriteres ved tildelinger av forskningsmidler og forskningsprosjekter. Resultater og innovasjon må synliggjøres, ikke bare internt på universitetet, men i samfunnet forøvrig.

Universiteter og høgskoler er institusjoner for samfunnet. Gjennom fellesskapet finansieres utdanning og forskning, og universitetene og høyskolene gir kompetent arbeidskraft og kunnskap tilbake. Gjennom et større fokus på innovasjon og næringsrettet forskning i samarbeid med bedrifter kan UiO bidra til å skape større verdier som fellesskapet kan ha glede av. Næringsrettet forskning, spesielt innen grønne industrier, må prioriteres.

Sosialdemokratene mener at:

● 3 % av Norges BNP skal gå til forskning og utvikling innen 2020

● forskningsresultater skal tilgjengeliggjøres for samfunnet

● tiltak for å øke kvinneandelen i akademia må prioriteres

● det må bli flere faste og hele stillinger i akademia

● UiO må prioritere grønn forskning over forskning på fossile energikilder.

● Tiltak som fremmer banebrytende forskning på internasjonalt toppnivå, som for eksempel sentre for fremragende forskning må styrkes.